Hopp til hovedinnhold
Bli medlem

9 tips for planlegging og gjennomføring av dugnad

Styret i borettslag og sameier har en viktig rolle for god gjennomføring av dugnad vår og høst. Her er 9 viktige spørsmål og svar rundt dugnadsarbeidet.

1. Hvorfor er det nødvendig å ha dugnad i borettslag og sameier?

Dugnad er ikke lovpålagt. Men ifølge borettslagsloven og eierseksjonsloven, har borettslaget og sameiet et ansvar for vedlikehold av bygninger og fellesarealer. Noe må settes bort til håndverkere og fagpersoner, men enkle oppgaver og vedlikehold «alle» kan gjøre, er perfekte å få gjort på dugnad. Det kan også spare beboerne for unødvendige ekstrautgifter.

Dugnad har flere positive følger for et bomiljø og nabolag, blant annet økt trivsel.

Dugnader kan bidra til bedre samhold blant menneskene i borettslaget og sameiet. Og når man har vært med på å rydde, plante og gjøre det hyggelig i fellesområdene, vil man også lettere prøve å holde det fint etterpå. 

2. Hva er styrets ansvar ved gjennomføring av dugnaden?

Når styret i sameiet eller borettslaget står bak dugnaden, er gjennomføringen og arbeidet som gjøres, styrets ansvar. Det betyr også at styret som arrangør av dugnaden, har ansvar for helse og sikkerhet for deltakerne. 

For eksempel er styret ansvarlig for at kun godkjent verneutstyr benyttes i dugnadsarbeid hvor slikt trengs.

Styret må vurdere risiko, og er det fare for at noen kan bli skadet, bør det leies inn proff hjelp. Det kan for eksempel gjelde maling av vegg i høyden eller håndtering av farlig avfall. Styret må også vurdere om oppgaven er enkel nok til å kunne utføres på dugnad. 

3. Kan styret innføre dugnadsplikt?

Det kan oppleves irriterende og frustrerende at noen ikke stiller til dugnad i borettslag og sameie, men ingen kan tvinges til å stille opp på dugnad. Det er med andre ord ingen dugnadsplikt og man kan ikke straffe de som ikke stiller med for eksempel dugnadsbot. Her bør styret satse på å bruke gulrot fremfor pisk. Men selv om styret ikke kan innføre dugnadsplikt, kan det informeres om at beboerne kan spare seg for ekstra utgifter ved å delta i dugnad.

Ved at flere bidrar med rydding, rengjøring, maling og annet vedlikehold, kan borettslaget eller sameiet spare penger ved å slippe å kjøpe tjenester til å utføre arbeidet. Kjøpte tjenester for vedlikehold av fellesareal, vil ofte medføre økte felleskostnader for beboerne.

4. Hvordan kan styret få flere til å delta i dugnad?

Fokuser på alt det positive ved dugnaden i stedet for å bruke pekefingeren mot dem som ikke deltar. Husk at noen kan ha gode grunner for ikke å være med.

Gjør terskelen lav for å bli med. Enkle arbeidsoppgaver som de fleste kan gjøre, kanskje hele familien, gjør det mer fristende å bidra. De som ikke kan gjøre fysisk arbeid, kan kanskje bidra med å ordne kaffe og forfriskninger.

Det går også an å belønne innsats i dugnad. På samme måte som styret kan bruke fellesskapets midler for å betale eksterne fagfolk, så kan styret beslutte at det skal utbetales godtgjørelse til de eierne som deltar på dugnaden. Dette kan stimulere til deltagelse. 

5. Hvilket arbeid kan utføres på dugnad?

Typiske oppgaver på dugnad er

  • opprydding i fellesareal ute og inne.
  • plukke søppel.
  • feiing og spyling av uteplasser og asfalt, spesielt om våren for å få bort grus, støv og skitt som har lagt seg etter at snøen har smeltet.
  • klipping av gress.
  • trimming av hekk, beskjæring av busker og trær.
  • maling av gjerder, rekkverk og annet som er i trygg stå-høyde.
  • enkle reparasjoner, for eksempel på felles uteplass og lekeplass.
  • vending av sand i sandkassen på lekeplassen.
  • beplantning, såing og luking. 
  • enkle byggeprosjekt som for eksempel å snekre benker, lage blomsterkasser, pergola eller leskur for sykler.
  • rydde og gjøre klart før vinteren.
  • fjerne sykler ingen eier.

6. Hvordan bør dugnaden organiseres?

Lag gjerne lister på forhånd med oppgaver som skal løses i løpet av dugnaden. Så kan de som vil melde seg på oppgavene de har lyst til å gjøre. 

7. Hvordan gjennomføre dugnad i koronatid?

Følges smittevernreglene, kan dugnaden i borettslag og sameier gjennomføres. 

Organiser deltakerne i små grupper som holder anbefalt avstand til hverandre. Alle bør bruke hansker. 

Det kan være bra om en familie kan ta ansvar for en dugnadsoppgave sammen. 

Syke beboere skal bli hjemme. 

Pølsefest, kaffe, kake og sosialisering etter dugnaden får vente til perioden med korona er over. 

8. Hva slags kundefordeler i Usbl kan gjøre dugnadsjobben enklere?

Usbl-tilknyttede borettslag og sameier kan benytte seg av flere kundefordeler når det skal gjøres opprydding, vedlikehold og dugnad:

Det kan hope seg opp med søppel og avfall under dugnaden. Ragn-Sells har 12 prosent rabatt på container til fastpris. I tillegg har selskapet 12 prosent avslag i leie av Smart Bag.

Gjør det også enkelt for beboerne å ta en opprydning i klesskap og skohyller. Gjennom Røde Kors Tøy og tekstil AS kan borettslag og sameier tilknyttet Usbl i Oslo og omegn samt Vestfold, bestille pakkeløsning for tøyinnsamling ved dugnad. Styret kan også bestille en fast innsamlingsboks for tøy. Overskuddet fra brukttøy-virksomheten blir brukt i Røde Kors’ sitt arbeid både i Norge og internasjonalt. Både pakkeløsning og fast innsamlingsboks er kostnadsfritt for borettslaget og sameiet.

9. Hva finnes av støtteordninger i Usbl?

Alle borettslag og sameier tilknyttet Usbl kan søke om midler gjennom Bomiljøfondet. Tiltak som fremmer miljøvennlig drift av borettslaget og bidrar til et godt miljø mellom beboerne, blir vektlagt hos Usbl.

Dette kan være for eksempel opparbeiding av trivelige uteområder, sittegrupper, lekeplasser, grillplass osv. Og hva med å plante bievennlig og lage insektshotell?

Les mer om Bomiljøfondet her.

 

Tekst: Sempro | Foto: Istock | Illustrasjon: Creuna