Å bo i borettslag

Det finnes flere gode boligtyper på markedet, og borettslag er et trygt og smart valg. Her finner du ut alt som er verdt å vite om hvordan det er å bo i borettslag.

Tilknyttede borettslag

Borettslag som er stiftet av et boligbyggelag kalles ofte tilknyttede borettslag. Eiere av boliger i tilknyttede borettslag må være medlemmer i boligbyggelaget. Frittstående borettslag kan velge å kjøpe kommersielle tjenester som boligbyggelagene tilbyr, som forretningsførsel eller kurs i styrearbeid.

Hvem bestemmer i borettslaget?

Hvert år er det generalforsamling i borettslaget. Alle boligeierne har rett til å delta på møtet, komme med forslag til fellestiltak og stemme over saker som gjelder borettslaget. På generalforsamlingen velger deltakerne et styre som skal ha ansvaret for den daglige driften av borettslaget. Styret tar alle beslutninger i den daglige driften, men må følge borettslagsloven og vedtektene fra generalforsamlingen. Ofte har borettslaget en egen rådgiver fra boligbyggelaget som hjelper styret med oppgaver og ansvar knyttet til drift og økonomien i borettslaget.

Dine rettigheter og plikter

Borettslaget har ansvaret for vedlikehold av alt det utvendige, som fasade og tak, oppganger og andre fellesarealer. Du har selv ansvaret innenfor boligens fire vegger og må vedlikeholde boligen din slik at det ikke oppstår skader og ulemper for andre. Du kan innrede og pusse opp som du vil, så lenge det ikke påvirker bærende konstruksjoner eller fellesdelen av rørsystemet, ventilasjonen eller elektriske anlegg. Det er likevel god praksis å informere styret før du pusser opp.

Økonomi

Det er vanlig at borettslag har fellesgjeld. Noen ganger kommer gjelden fra felleslånet som ble tatt opp for å finansiere byggingen av borettslaget, men den kan også også skyldes at borettslaget har tatt opp enda ett eller flere felleslån til å finansiere større rehabiliteringsjobber. Totalprisen på en borettslagsbolig er et innskudd pluss boligens andel av fellesgjelden.

Avdrag og renter på fellesgjelden er en del av de månedlige felleskostnadene du betaler i borettslaget, med mindre borettslaget har en såkalt IN-ordning (individuell nedbetaling), hvor den enkelte beboer nedbetaler sin del av fellesgjelden på den måten som måtte passe best. Felleskostnadene dekker også vedlikehold og drift av borettslaget, offentlige avgifter, forsikring, styrehonorar og alle andre utgifter som borettslaget deler på. Felleskostnadene fordeles mellom boligene i borettslaget, slik at de som har størst bolig betaler mest. Det er styrets ansvar og plikt å sikre at felleskostnadene dekker borettslagets utgifter.

Borettslaget har forsikringer som dekker byggene mot brann, vannskader og liknende. Du trenger likevel innboforsikring for å sikre deg selv mot tap, innbrudd eller andre skader som bare berører din bolig.

Ved årsskiftet sender boligbyggelaget ut en oversikt til hver andelseier om hvor stort beløp som kan trekkes på selvangivelsen og hvor stor andel av borettslagets gjenværende fellesgjeld som ligger på den enkelte boligen.

Dersom du har inntekt som du betaler skatt av, får du fradrag av rentene på din andel av fellesgjelden og formuesfradrag for andelen din. 

Hva skjer hvis noen ikke betaler felleskostnadene?

Dersom en beboer ikke er i stand til å gjøre opp for seg til tross for innkreving og inkasso, kan det i verste fall ende med at boligen blir tvangssolgt. Hvis salget ikke dekker det utestående beløpet, har de aller fleste borettslag sikringsordninger som trer i kraft. Disse forsikrer at det ikke går ut over deg eller de andre eierne i borettslaget dersom naboen ikke betaler.

I nyboligprosjekter er det utbyggeren som er ansvarlig for å dekke felleskostnadene til boliger som ikke enda er solgt.

Dersom fellesgjelden ikke nedbetales, kan et borettslag gå konkurs. Andelseierne kan risikere å tape innskuddet sitt, men har utover det ingen ansvar for borettslagets gjeld. At borettslag går konkurs skjer svært sjelden etter at det ble forbudt å starte borettslag hvor fellesgjelden utgjør mer enn 75 prosent av kjøpesummen.

Utleie av boligen

Mulighetene for utleie i et borettslag er mer begrenset enn i et sameie. I borettslag er det i prinsippet eieren som skal bo i boligen. Generelt sett må du ha bodd i boligen i minst ett år før du kan leie ut, og da kun for tre år om gangen. Denne regelen faller derimot bort ved midlertidig behov for å flytte, for eksempel i forbindelse med jobb eller utdannelse i en annen by. Det er viktig at Usbl til en hver tid er opplyst om hvem som bor i boligen din. Derfor skal både Usbl og styret i borettslaget godkjenne utleiperioden og den nye leietakeren. Dersom de generelle vilkårene er oppfylt, kan styret eller Usbl kun avvise utleiesøknaden din ved saklig grunn, som for eksempel at leietakeren er en person som borettslaget tidligere har hatt problemer med.

Leietakeren har den samme plikten som andelseieren til å følge borettslagsreglene og kan delta på generalforsamlingen, men har ikke stemmerett med mindre du som andelseier har gitt leietakeren fullmakt til å opptre på dine vegne. Det er likevel fortsatt du som andelseier som står ansvarlig for innbetaling av felleskostnader og vedlikehold av boligen du eier.