Dugnad i borettslag og sameier

Dugnad kan i tillegg være en sosial arena for eierne å bli kjent med hverandre. Dugnadsordningen fungerer fint for borettslag og sameier der alle deltar. Dessverre ser vi at dugnad også kan skape konflikt i de borettslagene og sameiene der det er mange som ikke har mulighet eller ønsker å delta på denne. Det kan derfor være fint å være litt kjent med reglene tilknyttet dugnadene. 

Ingen plikt til å delta på dugnad

Dugnad er en frivillig ordning. Det foreligger ikke hjemmel i lovverket til å pålegge dugnadsplikt for eiere i borettslag eller sameier. Det er videre ikke en plikt som lovlig kan pålegges gjennom vedtekter. Manglende oppmøte på dugnad er dermed heller ikke å anse som mislighold av andelseiers plikter overfor boligselskapet. I og med at det ikke foreligger en dugnadsplikt i borettslag og sameier, kan beboere som ikke møter opp heller ikke ilegges sanksjon i form av bot eller dugnadsgebyr. 

Virkemidler som kan oppfordre til dugnadsdeltakelse

Styret har ansvaret for vedlikehold av fellesarealer i borettslaget eller sameiet. Styret kan dermed beslutte om arbeidet skal settes bort til en ekstern aktør eller om det skal gjennomføres gjennom dugnadsarbeid. Styret kan også beslutte å utbetale en godtgjørelse til eierne som deltar på dugnad, på samme måte som de kan beslutte å betale en ekstern aktør. Til tross for at det ikke kan ilegges noen sanksjoner for de som ikke deltar på dugnad, kan styret i borettslaget eller sameiet altså kompensere de som faktisk deltar. Dette er et effektivt virkemiddel som vil oppfordre til deltakelse på dugnaden. 

Oppsummert kan dugnad passe for helt enkle gjøremål og gjerne kombineres med en fin sosial sammenkomst. Ved større arbeider er vår klare anbefaling å sette det ut til eksterne profesjonelle aktører.