Det gjelder å skape hyggelige områder der folk vil være, sier arkitekt Trine Kvaal Leren og fortsetter:
– Kostnader og arealbruk spiller selvfølgelig inn, og i byene må vi bygge litt høyt. Men det betyr ikke at man behøver å bygge stygt. I tillegg må bærekraft være i fokus. Robuste og varige fasader er alle interessert i, og løsningen bør stå seg over tid, sier hun.
Tidlig planlegging – bedre løsninger
God planlegging i forkant av tomteutviklingen er viktig for å få gode boligprosjekt, ifølge arkitekten.
– Da går det virkelig an å påvirke. Og da kan vi være med på å definere gode og bærekraftige løsninger, sier hun.
For når en tomt skal bygges ut, er det mye som må tas i betraktning, blant annet:
Hvor stor del av tomten skal utnyttes? Hvilken høyde skal det være på byggene. Hvor store skal bygningene være. Hvordan skal fellesarealene bli? Hva slags krav stiller kommunen til bokvalitet? I tillegg gir kommuneplanen og reguleringsplanen føringer.
– Det er mange store valg som skal tas, og lønnsomheten vil selvfølgelig også påvirke hva slags prosjekt dette blir, sier Trine Kvaal Leren.
Det lages et skisseprosjekt til reguleringsplanen, og her foreslås også fasader.
– Kostnader er og blir viktig, og som regel vil de mer robuste og bærekraftige løsningene koste noe mer enn fasadeløsninger med rimeligere materialer. Som arkitekt kan vi tegne og planlegge, men vi sitter ikke på de endelige beslutningene som tas når det gjelder produktvalg og utførelse, noe som gjør at vi opplever ofte at vi mangler kontroll på å sikre kvalitetene som var ønskelig i prosjektet, forteller arkitekten.
Behold litt av historien
Spille på lag med nabolaget
I begynnelsen av et boligprosjekt lages ofte et konsept der den arkitektoniske delen samhandler med omgivelsene.
– Vi gjør en analyse av området boligene skal bygges i. Hvem bor der? Hvem skal bo der? Hvem ønsker man skal flytte hit?
Dersom man ønsker å tiltrekke seg nye grupper boligkjøpere, må det lages et nabolag som spiller på lag med omgivelsene, og her er fasaden viktig, sier Trine Kvaal Leren.
– Hvis fasaden blir for lik alt annet som er i området, vil alt oppleves som en stor masse.
Blir det stort og ruvende, vil det bli et mindre hyggelig sted å være.
Her har vi tiltak vi kan gjøre, både ved bruk av materialer og farger og detaljer, forteller hun.
Blende inn eller skille seg ut?
En fasade kan forholde seg til stedet på ulike måter.
Man kan velge å bryte med eksisterende stil og gjøre noe helt annet, eller man kan innpasse til eksisterende bygg.
– Når det er sagt, trenger man ikke å ha en fasade som ikke passer inn selv om man bryter i eksisterende stil. Men en annerledes fasade kan vise hva som er områdets styrke ved å være noe helt annet. Uansett bør fasaden ha noe som gjør bygningen til en del av området. Det er viktig at boligprosjektet ikke blir en “alien” – et element som oppleves fremmed på en negativ måte, påpeker arkitekten
Hun synes det er fint om historien til området kan tas igjen i en fasade. Usbl’s nye prosjekt Malerhaugveien Nr. 15 på Ensjø skal for eksempel ha teglstein i farger som er fra teglsteinproduksjonen som var i området i tidligere tider. Hvert bygg har fått sin teglsteinfarge og skal gi mer spill i fasadene.
– I det hele tatt har teglstein kommet tilbake for fullt i mange nye byggeprosjekt. Stadig flere bruker teglstein i fasader og mange liker uttrykket bygningene får. Det representerer noe vi kan kjenne oss igjen i, som et robust og historisk materiale. Også trekledning har denne gjenkjenneligheten i seg, og er mye brukt i nye boligprosjekter, forteller Trine Kvaal Leren.
Den femte fasade
– En by har ikke fire fasader. Den har fem, sier arkitekten.
– Taket er blitt en viktig del av uteområdet og bomiljøet i boligprosjekter. Her kan man ha det sosialt, sole seg og dyrke planter. Her kan du bidra til biologisk mangfold og ha ulike vekster som gjør at bier vil oppholde seg der.
Hun påpeker også at det er nå er mange krav med hensyn til overvannsproblematikk.
– Her kan blant annet gode beplantningsløsninger for takene hjelpe, i tillegg til å åpne bekkedrag, slik du kan se i Ensjøbyen i Oslo.
Malerhaugveien Nr. 15 på Ensjø
Alle byggene i Malerhaugveien vil ha grønne og luftige takterrasser, til glede for alle beboerne.
Gjenbruk av fasader
Byggbransjen står for 40 prosent av de totale utslippene i verden. Det inkluderer både produksjon og transport. Så når man bestemmer seg for fasade, bør fokuset være bærekraft.
– Når vi produserer nye materialer til boligbygging, er det negativt for klimaet. Dersom man kan bruke eksisterende byggematerialer, er det aller best, sier arkitekten.
Det er mange gode eksempler på at gamle og robuste fasader er bevart mens «innmaten» er skiftet ut. Det kan man for eksempel se mange eksempler på i tidligere industriområder i Oslo. Der har de gamle og flotte industribyggene fått nytt innhold, men beholdt teglsteinsfasadene.
Mer liv med farger
Fargevalg på fasader kan påvirke et bomiljø.
– Mange er lei av grå bygg. Men når et boligprosjekt skal selges, kan en utbygger vurdere det som en større risiko å velge farger, ettersom farger følger trender. Dermed blir farger ofte valgt bort for å sikre en størst mulig gruppe av potensielle boligkjøpere, sier arkitekten.
Med skyhøye tomtepriser, starter utbygger med stram margin allerede før bygningene planlegges, så hun har forståelse for at valgene ofte blir mer rasjonelle fra utbyggers side.
– Allikevel kan man jobbe med farger, og det ser ut til at fargene er på vei tilbake, sier Trine Kvaal Leren.
Hun påpeker at det ikke alltid så mye som skal til. Farger kan for eksempel brukes i elementer som tas igjen, for eksempel i rekkverk.
– Det er ofte lite kunnskap om farger, og en frykt for å velge feil farger, men jeg håper på mer farger i fasadene. Det gir mer dynamikk og liv, og jeg tror alle blir mer glade av farger, avslutter hun.