Å stelle med hagen, blomster, busker og planter, er hageterapi som beviselig er bra for psykisk velvære og for god livskvalitet for beboere. Det meste av hagestell klarer du fint selv, og en god dugnad i vår kan få fellesarealene i borettslaget og sameiet klar for en fin sommer.

Har du ikke grønne fingre, eller trenger borettslaget eller sameiet hjelp til både vårens hagestell og vedlikehold av uteområdene? Usbl Boservice leverer vaktmestertjenester og gjør regelmessig tilsyn og vedlikehold av felles uteareal, og kan gjøre vårens hagestell.

For Usbl Boservice er våren en av de travleste perioder i løpet av året, der alle naturlig nok er utålmodige etter å få feid bort grus og støv, rydde opp og fjerne søppel etter vinteren. De fleste ønsker å ha hage og uteområde klargjort alt til 17. mai, sommer og varme dager, og mange borettslag og sameier trenger vaktmestertjenester for å få alt av hagestell gjort ordentlig. Plikten til vedlikehold gjelder ikke bare bygninger og felles områder innendørs i borettslagene og sameiene. Også de felles uteområdene må holdes i orden.

Huskeliste til stell av uteområdet

Selv om Usbl Boservice har vaktmestertjenestene som trengs for et godt hagestell, ivrer mange etter å komme i gang og mange har også et sterkt ønske om å bidra selv i hagearbeidet. Men det er ikke alltid lett å få oversikten, så her får du en sjekkliste over hva som er aktuelt å gjøre, enten i egen hage eller på borettslaget eller sameiets dugnad:

Beskjæring av bærbusker, prydbusker og trær

Våren er tiden for å beskjære busker og trær i hagen. Mange er usikre på hvordan de skal klippe og kutte, og er redde for å skade buskene og trærne. Resultatet kan bli at frukttrær og prydbusker ikke får det nødvendige stellet og vedlikeholdet som trengs for gode vekstvilkår, og for odling av frukt og bær. Beskjæring bør derfor være en del av det planmessige hagestellet, enten i privat hage eller felles uteområder når dugnaden arrangeres om våren.

Og husk: Det er bedre å beskjære trær og busker litt og ofte, enn mye og sjelden.

Ved beskjæring av trær, bør du heller gjøre jobben ofte og moderat enn sjelden og brutalt. Da unngår du å svekke treet.

Få hjelp av en gartner eller kyndige folk i vaktmestertjenesten hos Usbl Boservice dersom det er lenge siden treet har vært beskåret og du ikke vet hvordan du skal utføre beskjæringen.

Beskjæring av tynne greiner og enkeltgreiner kan gjøres fortløpende utover sommeren etter blomstring, men helst ikke etter august eller september, avhengig av du bor. For sen beskjæring, gjør faren større for vinterskader.

Busker som blomster om våren, slik som syrin, brudespirea og gullbusk, beskjæres når de er avblomstret, mens blødere som lønn og bjørk beskjæres om høsten.

Beskjæring av roser

Felles for alle roser er at de bør beskjæres på våren. Bruk en skarp hagesaks (rosesaks). Det er viktig at saksen du bruker er skarp, slik at du får rene, glatte kutt. Da gror sårene lettere igjen etterpå.  

Alt det som er brunt og dødt etter en lang vinter, kan fjernes, men beskjæring av buskroser, klaseroser og stilkroser, er forskjellig fra bunndekkende roser og klatreroser.

Roser beskjæres helst om våren når de har begynt å vokse igjen og etter at knoppene har begynt å komme fram.

Rak plenen om våren

Selv om gress er en robust vekst, trenger også gressplenen ekstra stell om våren. En plen klarer seg med enkel pleie, men arbeidet du gjør om våren, gir gode vekstvilkår om sommeren.

Start med å rake plenen om våren. Da fjerner du dødt gress og gir lys og luft til gressplenen. Det gjør godt for nye gresspirer. Men ikke start for tidlig på våren når gresset er fuktig etter vinteren. Det kan gjøre at jordstrukturen i plenen ødelegges og plantene kan bli revet opp med røttene. Er plenen tørr, tåler den tøff behandling, helst jernrive og kraftfull raking.  

Når plenen er ferdig raket og varmen kommer, vil veksten skyte fart. Men vær litt forsiktig med å klippe for ofte og mye i starten. Ta litt av gangen og klipp gradvis ned.

Er du for had med klippingen, kan du gjøre gressplantene svake slik at ugress og mose får overtaket.

Fjern mose i plenen

Mens gress trives med mye sol og en veldrenert jord med mye næring, er mosen mest glad i skygge og en våt, sur, kompakt og helst næringsfattig jordsmonn.

I en eksisterende og godt etablert hage er det ikke alltid så enkelt å unngå eller bli kvitt mosen, men jevnlig klipping av gressplenen med høy klippehøyde minst en-to ganger i uken når gresset vokser på det meste, kan hjelpe. Når plenen ikke blir for kort, får ikke mosen så lett overtaket og kveler gresset. Med jevnlig klipping får også plenen mer sol og tørker raskere opp.

Gjødsling av plen

Et annet viktig grep for en robust og fin gressplen, er jevnlig gjødsling gjennom våren og sommeren.  Da trives gresset bedre og blir i bedre stand til å fortrenge ugress og mose. Følg dosering anvist på pakken. Plenen trenger mye nitrogen, som er merket med et N-tall. Blomster, bærbusker og blomstrende busker skal ikke vokse så mye, og trenger dermed mindre nitrogen.

Uansett planter skal du ikke gjødsle mer enn nødvendig. Det er best for plantene og for å unngå å tilføre mer næringssalter enn hva naturen har bruk for og kan ta opp. Overskudd av næringssalter kan forsvinne i grunnvann og vassdrag og igjen føre til algevekst og gjengroing.

Unngå også å gjødsle sent på høsten når veksten avtar og behovet for næring til trær, blomster og busker avtar.

Kalking av plen

Mange anbefaler kalk som middelet for å bli kvitt mose i plenen. Men da bør du vite hva slags næringsbalanse som finnes i jorden. Grunnen er at kalk gjør jorden mer basisk, det vil si at pH-verdien stiger. Mosen liker ikke høy pH i jorden, men også de fleste andre vekster som du ønsker å beholde, kan mistrives med en basisk jord.

Før du vurderer å kalke, bør du derfor ta en jordprøve for å forsikre deg om at det faktisk er behov for kalk.

Reparasjon av plen

Ved brøyting, hard raking og mosefjerning kan det skje at plenen får skader. For å reparere plenen, rakes sandholdig jord ut for å jevne ut hull og dumper, og gjøre jordsmonnet tykkere. Dette kalles også for å dresse plenen. Bland sand i kompostjord. Kompostjorden gir mat til meitemark og mikroorganismer, og gir næring til gresset. Sanden bidrar med å bygge og gjøre jorda jevnere.

Reparasjon av plenen bør gjøres om høsten eller tidlig vår når jorda er fuktig og før veksten er ordentlig i gang. Samtidig kan du også så hullene i plenen med gressfrø.

Luking er smart om våren

Luking er en velkjent og ikke alltid populær del av hagestell. Du må ikke luke tidlig om våren, men det kan spare deg for mye luking utover sommeren. Tar du ugresset når det er smått, forhindrer du at det vokser seg stort og sterkt og sender ut store mengder av nye ugressfrø. Det er også lettere å luke når jorden er fuktig og myk.

Benytt sjansen til å fjerne løvetann, groblad og annet ugress som kommer igjen år etter år.

Etter luking vil veksten av planter urter og blomster skjer raskere. I tillegg ser blomsterbedene finere ut. Også frøplantene du har sådd kommer raskere opp og får bedre sjanse til å vokse seg store og fine.

La bievennlige blomster få stå

Ved luking kan du gjerne la frøplanter som akeleier, juleroser, revebjelle, busknellik, forglemmegei og kongslys få stå. De er fine der er og bidrar med mat til bier, humler og andre pollenbærende insekter.

For å ta vare på bier og humler kan du sørge for å så og plante bievennlige blomster. Velg helst vekster som blomster ulikt utover våren, sommeren og mot høsten. Borettslag og sameier i Usbl kan også søke Bomiljøfondet om midler til å etablere for eksempel bievennlige blomsterbed og kjøkkenhager som kan anlegges når vårdugnaden gjøres.

Tips!

Usbl har inngått samarbeid med foreningen La humla suse for å bidra i kampen mot reduksjon i bestanden av humler. Ditt borettslag og sameie kan gå til anskaffelse av en humlekasse, få hjelp til å arrangere humledag, få hjelp til planting av humlevennlige blomster og etablere et naturlig insekthotell. Det kan skape både liv og engasjement hos beboere i alle aldre. 

Stell av stauder

Klipp bort blad og stengler fra staudene, men unngå å røske og dra. Da kan du ødelegge tilveksten som ligger klar under jordoverflaten.

Fordi det ofte kan ligge små frøplanter under staudene som kan plantes andre steder, bør du være forsiktig når du luker bort ugress slik at du ikke tar frøplantene med i dragsuget.

Skift ut jord i potter og kasser

Dersom du ikke rakk å tømme potter, kar og blomsterkasser i fjor høst, bør du gjøre det nå, før du planter nytt. Nyplantinger bør alltid få ny jord i rene potter. Grunnen til å skifte til ny jord, er at den gamle jorda er næringsfattig og har dårlig struktur. Bruk heller den gamle jorden som jordforbedring i bed.  

Såing og herding av småplanter

Har du sådd nye planter inne, må du herde dem før de plantes ut slik at de tåler overgangen fra et stabilt og varmt inneliv, til et uteliv med skiftende vær, vind og temperatur.

Ta dem ut på stadig lengre dagsbesøk, og inn igjen om kvelden. Plantene bør stå på et skjermet sted som ikke får direkte sol og vind. La vekstene herdes over et par uker før du  planter dem ut. Også planter som har overvintret inne, bør få en tilvenning og herding.